Av jordmor og sykepleier, Sanne Kammersgaard Christensen. Innehaver av privat jordmorvirksomhet.
Marts 2020 / @sanne_jordemoder
Det er mange gode, velmente råd om søvnmønsteret til spedbarn og små barn. Som nybakte foreldre, uansett om man er førstegangs- eller flergangsforelder, kan det være litt av en jungel å sortere i alle de gode rådene. Til syvende og sist handler det mest om å bli kjent med sitt eget barn og følge sin egen magefølelse. Og ja, det er mye lettere sagt enn gjort. Likevel har jeg laget en del innlegg om søvn og gode råd i den forstand at jeg skal fortelle litt om hva vi har gjort hjemme hos oss – og kanskje passer noen av rådene for dere også.
Søvn nr. 1: Alle barn er forskjellige
Vera 0-6 måneder
Fra første dag har Vera sovet lite både dag og natt. Hun trenger tydeligvis ikke så mye søvn som oss andre. Hun har alltid hatt mange oppvåkninger, og derfor har vi også prøvd ulike strategier for å hjelpe henne med å sove videre, og helt ærlig også for å få litt sammenhengende søvn selv.
I begynnelsen sov hun store deler av tiden med meg. Vi sov tett sammen i sengen og hun beveget seg ikke langt fra armhulen min eller fra brystet mitt de første ukene av livet hennes. Hun trengte mye nærhet, hele døgnet, så det fikk hun selvfølgelig. Jeg svøpte henne hver dag og sånn sovnet hun – akkurat der – i armene til mor. Alt annet virket unaturlig. Hun sov også ute i barnevognen, men vi fant fort ut at hun ikke sov like godt der, noe som resulterte i at hun våknet mange ganger. Vera har aldri blitt vant til å bruke smokk, selv om vi har prøvd hardt, så hun har alltid brukt meg som smokk i stedet.
Vi ble rådet til å prøve en slyngevugge, men selv om det ga henne følelsen av å være pakket inn, våknet hun stadig like mye.
–
Og likevel, husken har fungert bra for oss og for Vera så lenge den er i bevegelse. Hun føler seg trygg når hun blir vugget, enten det er i sjalet/i armene/i slyngevuggen/i vognen/på pilatesballen. Det som går igjen er at Vera er tryggest når vi holder henne tett inntil oss eller svøper henne og vugger henne.
Så ja, barn er definitivt forskjellige, men for meg er det faktisk veldig logisk at vuggebevegelser er beroligende. Spedbarnet kjenner denne bevegelsen av å bli vugget fra tiden i mors mage. I mer eller mindre enn 9 måneder føler det lille nye individet seg godt beskyttet inne i den varme hulen i magen, hvor fostervannet vugger barnet i takt med morens bevegelser. Derfor kan verden virke veldig stor og skummel når spedbarnet blir født. For noen krever denne store omveltningen mer tid enn for andre. Derfor er jeg også veldig imot at vi i dag har det så travelt med å venne våre små babyer til å være borte fra oss hvis de viser tegn til å trenge nærhet. Så mitt beste råd er i utgangspunktet å følge magefølelsen, se på barnet ditt, følg med på hva det trenger og la andres kritikk av dine valg passere.
Søvn nr. 2
For akkurat det med kritikken, fordommene, alle pekefingrene, det har faktisk påvirket oss overraskende mye, selv om det er barn nummer to. Det har vært både familie, venner og helsepersonell som har hatt en mening om våre valg når det gjaldt å gi Vera en god søvnrytme. Det har gjort meg oppmerksom på at vi i dag etter min mening er litt for fokuserte på frykten for å gi de små barna dårlige vaner.
Hvor mange ganger har jeg vel ikke hørt dette:
«Pass nå på at det ikke blir en dårlig vane», «du venner henne til at hun bare kan sove hvis hun blir vugget eller er inntil mor». Ja, jeg har til og med fått høre at dersom jeg investerte i et hjelpemiddel til slyngevuggen, en vuggemotor, var det et uttrykk for at jeg var lat og ikke orket oppgaven som forelder. For jeg måtte huske at jeg hadde valgt å få barnet selv – den siste kommentaren traff meg virkelig – seriøst! Tenk før du snakker. Jeg mener absolutt at jeg klarer oppgaven som mor og føler ikke at vi gjør noe galt.
Jeg er enig i at det i lengden ikke er hensiktsmessig å alltid måtte vugge et barn i søvn, derfor er en vuggemotor kun for en midlertidig periode.
Nå har vi vært så heldige å få lov til å teste en vuggemotor fra @membantu.dk den siste måneden og vi har ikke angret et sekund på at vuggemotoren nå vugger Vera når hun ligger i vuggen i stedet for at en av oss skal sitte ved vuggen i timevis.
For dette er ikke lenger et spørsmål om Vera skal vugges eller ikke. Det er dette som fungerer for oss for øyeblikket og vi får ta "vuggeproblemet" når tiden er inne. Akkurat nå er vårt primære ønske at Vera skal få en bedre uforstyrret søvn, samtidig som vi som foreldre også får tid til storebror og til hverandre.
Og det har vi virkelig fått – vi har endelig fått frie hender. Vår erfaring er at vuggemotoren har gitt oss kveldene tilbake, slik at vi faktisk kan se hverandre i øynene når barna er lagt kl. 19.30 og før vi besvimer av utmattelse selv (ja, det er vanligvis rundt 21.00, men likevel).
Det utgjør en kjempestor forskjell for oss, spesielt når vi etter nesten 7 måneder fortsatt er våkne mesteparten av natten, å få mulighet til å være litt sammen med resten av familien også. Det var virkelig nødvendig.
I tillegg har vi den siste måneden opplevd at Vera har sovet gjennom (6 timer i strekk) hele 3 ganger, noe som er et kjempestort gjennombrudd for oss.
Søvn nr. 3: Hvor mye eller lite bør man bruke motoren?
Det er jo alltid en balansegang. Vi hadde som sagt kommet til et punkt der vi, uavhengig av om vi hadde en vuggemotor eller ikke, vugget Vera flere ganger om dagen og noen ganger om natten.
Et eksempel på hvordan et døgn hos oss kunne se ut:
- Mellom kl. 05.00–07.00: Vera våkner. Hun har kanskje sovet den siste delen av natten i slyngevuggen med motoren på hvis natten har vært veldig avbrutt.
- Morgen: Vera blir lagt for sin første lur – i barnevognen.
- Ettermiddag: Vera blir lagt for sin andre lur – i barnevognen.
- Ca. 19.30: Vera legges for natten i slyngevuggen med motoren på. Vi starter som regel på høyeste hastighet hvis det er vanskelig for henne å roe seg og sovne. Når hun sover, reduserer vi hastigheten gradvis. Motoren har 5 hastigheter, så det er gode muligheter til å variere hvor mye bevegelse man ønsker.
- Mellom kl. 21.00–22.30 våkner Vera igjen og jeg ammer henne for siste gang før midnatt (håper jeg i alle fall). Jeg legger henne tilbake i vuggen og lar den fortsette å vugge henne i søvn. Noen ganger kan vi ikke bare legge henne tilbake i vuggen, så vi må først sitte med henne på pilatesballen og hjelpe henne med å roe seg ned. Hvis alt går bra, legges hun tilbake i vuggen og sover der noen timer.
- Når hun våkner for første gang om natten, tar jeg henne over i sengen min. Jeg ammer henne igjen og hun sovner som oftest hos meg mens hun bruker meg som smokk. Hvis hun roer seg ned slik at jeg kan få en liten blund på øye også, blir hun i sengen hos meg hele natten. Men hvis hun ved neste måltid på slutten av natten ikke roer seg igjen, har jeg begynt å bruke vuggen som et hjelpemiddel, og det har virkelig vært til stor hjelp.
Men bevares, det er ikke på langt nær hver gang det fungerer på vår kjære Vera. Noen ganger er hun bare klar for å stå opp kl 5, selv om vi andre ikke er enige om at natten er over. Men andre ganger kan vi få henne til å fortsette å sove i sengen sin, og det er helt avgjørende, spesielt for meg, at jeg bare kan få sove én time til før dagen starter igjen.
