Sov lille baby …

Innlegg av Rachel Fitz-D / pensjonert spesialjordmor, baby- og foreldreekspert, forfatter, skribent og foredragsholder

Der er du igjen: Det er kveld, babyen din døser i armene dine mens du vandrer rundt i stua og vugger rolig. Du har holdt på i tjue minutter – nå må vel den lille skatten ha sovnet? Forsiktig lister du deg bort til vuggen, venter et øyeblikk og legger babyen ned. Du lister deg tilbake til sofaen, synker ned i favorittkroken og strekker deg etter fjernkontrollen. Ah, endelig litt avslapning! Men du har ikke før satt deg før du hører et lite klynk og ser små hender bevege seg – og du sukker, for hvorfor sover barnet alltid godt … bare når det ligger i armene dine og blir vugget? Hvorfor er det slik?

La oss spole tilbake til menneskehetens begynnelse. Den gang var et barn som ikke ble holdt tett inntil – særlig om natten – i alvorlig fare for kulde eller ville dyr. Derfor var det nettopp de babyene som protesterte høylytt når de ikke ble holdt og beroliget, som overlevde.

Hundretusenvis av år senere er denne strategien fortsatt så effektiv at den har blitt en grunnleggende del av både barns instinkt og foreldres respons.

Hver gang vi tar opp babyen og vugger den lille gullklumpen i samme rolige rytme som barnet husker fra tiden i mors mage, frigjør kroppen endorfiner – både hos barnet og hos oss. Alle vinner. MEN: Endorfiner forsvinner raskt. Så snart barnet ligger alene i en kjølig og stille vugge, forsvinner effekten, og den primitive hjernen går i alarmberedskap: «Jeg er alene, og bjørnene kan komme!» Da starter uroen igjen – og den instinktive forelderen reagerer straks og tar barnet tilbake i armene.

Som foreldre oppdager vi raskt mange måter å roe babyen på. Amming gir varme, hud-mot-hud-kontakt, den beroligende lyden av hjerteslag – og ikke minst en liten strøm av endorfinrik melk. Brystet er alltid førstevalget, fordi barnet selv kan styre melkesirkulasjonen og velge om det handler om søvn eller sult.

Et varmt bad etterfulgt av massasje kan lindre de hormonelt betingede magekrampene vi kaller «tremånederskolikk», mens en tur i barnevognen eller bilen gir både rytmisk bevegelse og beroligende white noise. Noen ganger er det nok å holde babyen tett inntil kroppen og klappe rytmisk på stumpen – det minner om tryggheten i livmoren, der mors kraftige hjerteslag runget gjennom fostervannet.

Når armene trenger en pause

Men hva med de gangene du trenger å spise, gå på toalettet eller bare gi slitne armer en pause? Det er her en vugge med vuggemotor virkelig kommer til sin rett. I stedet for å legge barnet i en helt stille seng – vel vitende om at det bare går noen minutter før klynkingen starter igjen – kan en vugge med motor bidra til at barnet fortsatt føler seg trygt og rolig, mens du får et velfortjent pusterom.

Over hele verden vugger, ammer, klemmer og trøster foreldre barna sine i time etter time, dag etter dag, måned etter måned – og bruker trygt vugger med vuggemotor når armene trenger en pause. De ser det som en naturlig og sunn måte å være foreldre på. Men bør vi bekymre oss? Hver dag hører jeg foreldre som frykter at det å vugge og roe barnet hele tiden – i armene eller i vuggen – vil skape «dårlige vaner» eller «ødelegge» barnet. Ingenting kunne vært mer feil!

Forskning viser at det å vugge et barn ikke bare virker beroligende og søvndyssende – det styrker også tilliten og bygger dype, trygge bånd mellom forelder og barn. I de første seks månedene av livet er det helt avgjørende for barnets fysiske og følelsesmessige trivsel å bli holdt og trøstet.

Evolusjonen har rett og slett sørget for at små babyer ennå ikke har lært å trøste seg selv eller sove alene – nettopp fordi det ville satt dem i fare. Å prøve å lære en nyfødt å sove selvstendig i en stille seng, er som å prøve å «kurere» en baby for … å være baby. Det er å kjempe mot evolusjonen.

Studier viser at babyer som blir vugget i søvn, sover roligere, har mindre risiko for krybbedød (SIDS) og infeksjoner, samt mer stabil pust, puls og kroppstemperatur. Og som en ekstra bonus: Babyer som blir trøstet mye de første seks månedene, vokser opp til å bli mer sosiale, mer selvstendige og mer selvsikre.

Husk derfor: Barnet ditt har virkelig behov for å bli vugget og trøstet for å føle seg trygt, sove bedre og være bedre beskyttet mot infeksjoner og krybbedød. Det at du raskt reagerer på uro og tar barnet opp igjen, gjør ikke barnet avhengig – tvert imot hjelper det barnet til å utvikle selvstendighet og selvtillit på sikt.

Vi trenger alle en pause innimellom, og en vugge med vuggemotor kan gi nettopp den trygge bevegelsen babyen har bruk for, mens du får ro i kroppen.

Å vugge en baby for å roe den er like gammelt som menneskeheten selv – og når du beroliger barnet ditt, beroliger du også deg selv. Det gir hele familien ro og trygghet – akkurat slik naturen har ment det. Stol på instinktene dine, klem og vugg babyen din.

Rachel Fitz-D

Rachel Fitz-D er pensjonert spesialjordmor, baby- og foreldreekspert, forfatter av Your Baby Skin To Skin og Stretched To The Limits, skribent og foredragsholder på Baby Show (UK). Hun har fire voksne sønner, fire barnebarn og bor i Berkshire sammen med ektemannen gjennom 40 år.