Motorisk uro

Innlegg av Maria Bæktoft van Weert, søvnveileder og fysioterapeut

Motorisk uro er etter hvert et velkjent fenomen og er en fellesbetegnelse for at et barn søker sansemessig stimulering. Mange barn opplever motorisk uro i større eller mindre grad, noe som kan komme til uttrykk på ulike måter. Det oppstår særlig når barnet er i ferd med å lære nye motoriske ferdigheter.

De fleste vil antakelig forbinde motorisk uro med at barnet ofte og ukontrollert beveger armer og ben, har vanskelig for å ligge stille og dermed virker urolig. I tillegg kan noen oppleve at uroen blir mer uttalt ved leggetid og under søvn, der barnet kan bevege seg uten egentlig å være våkent. Motorisk uro betyr imidlertid ikke alltid at barnet er urolig i bevegelsene – det kan for eksempel
også vise seg som et stort behov for å bli svøpt eller vugget i søvn. Motorisk uro kan altså komme til uttrykk på ulike måter, men handler i bunn og grunn om at barnet søker sansestimulering for å kunne roe seg og deretter sovne.

Hvis et barn er sansesøkende, kan det f.eks. komme til uttrykk ved at:

  • barnet har behov for å bevege seg ofte
  • barnet har behov for å bli vugget mye
  • barnet har et sterkt sugebehov

Det er viktig å understreke at motorisk uro er vanlig. Hvis et barn er spesielt urolig eller sansesøkende, kan det føre til at barnet har vanskeligheter med å bearbeide sanseinntrykk. Dette kan ha direkte innvirkning på barnets evne til å finne ro ved leggetid og/eller bli i søvnen, dersom dette er den egentlige årsaken til søvnvanskene.

Som forelder kan du støtte barnets sanser gjennom lek og aktiviteter i løpet av dagen, noe som kan hjelpe både hjernen og kroppen på vei mot roligere søvn om kvelden. Det handler hovedsakelig om tre spesifikke sanser:

  • Følesansen (den taktile sansen)
  • Muskel- og leddsansen (den proprioseptive sansen)
  • Balansesansen (den vestibulære sansen)

Ved å rette oppmerksomheten mot disse sansene, kan man skape mer ro i kroppen og i nervesystemet gjennom sansestimulerende øvelser. Hva som fungerer og hva det enkelte barnet har behov for kan variere.

Hvordan kan du stimulere disse sansene gjennom lek og aktiviteter i løpet av dagen?

  • Følesansen kan for eksempel stimuleres ved bruk av sansebøker, aktivitetsspeil, erteposer, modelleire og lekesand.
  • Muskel- og leddsansen kan for eksempel stimuleres ved å gjøre forskjellige bevegelser, som å gripe, kaste og sparke en ball.
  • Balansesansen kan for eksempel stimuleres ved å gynge, danse og hoppe.

Dette er bare eksempler på hvordan sansene kan stimuleres. Husk at det kun er fantasien som setter grenser 💛

--

Referanser

  1. Rajaei, S., Kalantari, M., Pashazadeh Azari, Z., Tabatabaee, S. M., & Dunn, W. (2020).
    Sensory processing patterns and sleep quality in primary school children. Journal
    of Child Neurology, 14    (3), 57–68.
  2. Kılıç, B. K., Kayıhan, H., & Çifci, A. (2024). Sensory processing in typically developing
    toddlers with and without sleep problems. Infant Behavior and Development,
    76    , 101981. https://doi.org/10.1016/j.infbeh.2024.101981
  3. Bathory, E., & Tomopoulos, S. (2017). Sleep regulation, physiology and development, sleep duration and patterns, and sleep hygiene in infants, toddlers, and preschool-age children. Current Problems in Pediatric and Adolescent Health Care, 47(2), 29–42. https://doi.org/10.1016/j.cppeds.2016.12.001
  4. Nissen, C. (2016). Sansemotorik og samspil. Dansk Psykologisk Forlag. ISBN:
    9788771581584
  5. Nissen, C. (2022). Sansemotoriske legeaktiviteter. Akademisk Forlag. ISBN:
    9788750062325
  6. Ayres, A. J. (2007). Sanseintegration hos børn (2. udg.). Hans Reitzels Forlag. ISBN:
    9788741250441
  7. Agerholm, H. (2020). Bogen om det præmature barn: Sanser og stimulering af det præmature
    barn    . Saxo Publish. ISBN: 9788740428957