Av Camilla Ejsing, barneergoterapeut med +5 års erfaring fra små barns sensormotoriske utvikling.
April 2021/ @boerneergoen

 

Å vugge det lille barnet sitt … for å få det til å roe seg ned og kanskje til og med sove, er ofte noe jeg hører nevnt av andre som «en dårlig vane». Her vil jeg dele min profesjonelle mening om hvorfor det å la babyen sove i en slyngevugge som beveger seg, bære barnet i en bæresele mens man går rundt eller sitter og vugger på en ball ikke er «en dårlig vane». Det er en metode som bidrar til å roe nervesystemnet til det lille barnet, som til og med støtter deres videre utvikling.

 

Livet utenfor livmoren er en stor omveltning for en babys nervesystem. Alle sansene har utviklet seg gjennom fosterlivet og har vært mye brukt i det skjermede miljøet hvor tyngdekraften ikke har vært en faktor gjennom spark, kollbøtter, munnfuller med fostervann, lyder osv. Men det er en sans som først får muligheten til å virkelig utvikle seg etter at babyen er født, nemlig synet. Babyen blir født inn i en verden hvor det plutselig er mange synsinntrykk og tyngdekraften å forholde seg til og lære av.

 

De mange nye inntrykkene er en stor forandring

Når babyen skal slappe av og lukke øynene for å sove, kan det være aktuelt å skape et miljø som minner om livet i livmoren. Der inne var det få synsinntrykk, barnet lå tett omsluttet av fostersekken og ble ofte også lullet i søvn gjennom de gyngende bevegelsene som oppsto i fostervannet når moren beveget seg rundt. Mange av oss som har opplevd graviditeter har nok også opplevd at babyen er helt rolig og sover mesteparten av dagen mens vi beveger oss. Når vi ligger stille i sofaen eller i sengen om natten, våkner babyen og blir ekstra aktiv.

Når et spedbarn gråter, faller det oss voksne nesten naturlig å ta opp det lille spedbarnet, omfavner det og begynner å vugge det, oftest i en fast rytme på 80-120x per minutt, mens vi nynner eller synger med mild stemme. Vi vet instinktivt at sansestimuli som vugging opp og ned, som påvirker buegangene i det indre øret, kan bidra til å roe nervesystemet. En hypotese for hvorfor vi søker rytmen på 80-120x per minutt er å lære den lille kroppens nervesystem å finne og holde seg i en av de viktigste rytmene når vi er i ro, nemlig hvilepulsen. Små barn har betydelig høyere hvilepuls enn voksne.