Hvordan føles det å bli mor igjen – denne gangen til en etternøler?
Å bli mor igjen, så mange år etter at jeg fikk mine to eldste barn, er noe helt spesielt og vanskelig å sette ord på.

Det føles som å få lov til å gjenoppleve noe vilt, rått, krevende og fantastisk – men med nye, mildere øyne og et roligere, mer tillitsfullt hjerte.

Det føles ikke som stormvær og intense hormonbølger, men mer som å stå støtt på bakken. Ikke fordi det alltid er lett, men fordi erfaringen har lært meg at de vanskelige periodene går over. Det er mindre bekymring og mindre fokus på å gjøre ting «riktig», og mer rom for nærvær og glede. Jeg opplever også tiden annerledes nå – dypere – og jeg vet hvor fort den går.

Hva har overrasket deg mest ved denne tredje reisen inn i morsrollen, og hvordan har dynamikken mellom barna endret seg?
Noe av det som har overrasket meg mest, er hvor samlende det har vært for familien vår, og for en gave det har vært for de eldste barna.

De to eldste ser på Sommer med en kjærlighet fri for søskenrivalisering og konkurranse om oppmerksomhet. Tålmodigheten deres, omsorgen og måten de speiler kjærlighet på, berører meg dypt.

Når jeg ser alle tre sammen, kan jeg kjenne en ny type forbindelse mellom dem – en tråd jeg aldri hadde forestilt meg.

Hva har vært mest utfordrende ved å få et barn når hverdagen allerede er etablert?
Skyldfølelsen som av og til har sneket seg inn. Sommer ble født inn i et liv med skole, fritidsaktiviteter og faste rutiner, og i større grad har hun måttet «passe inn» i livet som allerede fantes. Det var vanskelig for meg å akseptere i starten. Men jeg har lært at selv om hverdagen er mer strukturert denne gangen, så kjenner hun fortsatt kjærligheten og nærheten rundt seg – både fra oss foreldre og fra søsknene sine.

Du jobber med kroppen, nervesystemet og ro – hvordan bruker du den kunnskapen i familielivet?
Jeg vet at vi som mennesker samregulerer, og at bare vår tilstedeværelse påvirker hverandres nervesystemer. Derfor er det viktig for meg at vi prioriterer det som skaper ro og trygghet – både sammen og hver for oss.

Vi har tatt bevisste valg for å skape mer nærvær i familielivet. Fleksibilitet i arbeidslivet mitt har gjort det mulig å tilpasse hverdagsrutinene etter familiens behov og gi rom for de små øyeblikkene hvor vi kan kjenne etter og være i kontakt med hverandre.

Finnes det ritualer eller små øyeblikk som hjelper deg å finne nærvær i hverdagen?
Ja. Små, enkle ritualer. Morgenkaffen min – den første koppen nytes i ro. Et øyeblikk på yogamatten mens Sommer sover. Og nesten daglige turer i naturen – selv på dager hvor jeg er trøtt, det føles overveldende, eller været er grått. Ritualer trenger ikke å ta lang tid. Selv bare noen få minutter med stillhet eller rolig pust kan gjøre en stor forskjell.

Hvordan vil du beskrive stemningen hjemme hos dere?
Den er varm, rolig og ujålete. Det er rom for latter, rot og hvile.

Vi spiser middag sammen (selv når det bare er grovbrød), vi støtter barna i fritidsaktivitetene deres, vi drikker kakao med krem og spiser popcorn i sofaen – på en helt vanlig hverdag, gir hverandre godnattklemmer og nyter søndager uten planer. For meg er et trygt hjem et sted hvor vi tar vare på hverandre, hvor du kan være deg selv og vite at du er elsket og akseptert akkurat som du er.

Hvordan tenker du rundt søvn i familien deres?
Barna våre har faste leggerutiner, og når Sommer våkner om natten, prøver jeg å møte henne med ro og trygghet. Kunnskapen min om nervesystemet gjør meg veldig bevisst på å ikke stresse rundt nattlige oppvåkninger, men heller regulere meg selv slik at jeg kan være det rolige ankeret for henne.

Noen ganger betyr det å legge seg tidligere eller å senke tempoet. For oss handler søvn ikke bare om timer, men om regulering, trygghet og balanse.

Hva betyr hverdagslykke for deg akkurat nå?
Hverdagslykke er summen av de små øyeblikkene hvor kjærlighet og nærvær kjennes – selv midt i rot, travelhet og trøtte dager. En lang klem fra barna før leggetid. Et smil fra Sommer tidlig om morgenen. En kopp kaffe servert på sengen av mannen min. Øyeblikk som ikke er planlagt, men som oppstår ut av trygghet, kjærlighet og aksept for hverandre.