Skrevet av Maria Bæktoft van Weert, søvnveileder og fysioterapeut

Motorisk uro er etter hvert et velkjent fenomen og er en fellesbetegnelse for at et barn søker sansemessig stimulering. Mange barn opplever motorisk uro i større eller mindre grad, noe som kan komme til uttrykk på ulike måter. Det oppstår særlig når barnet er i ferd med å lære nye motoriske ferdigheter.

De fleste forbinder nok motorisk uro med et barn som ofte og ukontrollert beveger armer og bein, har vanskelig for å ligge stille og virker generelt urolig. I noen tilfeller blir uroen tydeligere ved leggetid eller under søvnen, der barnet beveger seg rundt uten å være helt våken. Motorisk uro betyr likevel ikke alltid at barnet er fysisk urolig – det kan også vise seg som et stort behov for å bli svøpt tett inn eller vugget i søvn. I bunn og grunn er motorisk uro et tegn på at barnet søker sanseinntrykk for å roe kroppen og gli inn i søvnen.

Et sansesøkende barn kan for eksempel:

• ha behov for å bevege seg ofte
• ha et sterkt ønske om å bli vugget
• ha et stort sugebehov

Det er viktig å understreke at motorisk uro er ganske vanlig. Når et barn er spesielt urolig eller sansesøkende, kan det ha vanskeligere for å bearbeide sanseinntrykk. Det kan påvirke evnen til å falle til ro ved leggetid og/eller til å sove sammenhengende – særlig hvis nettopp denne ubalansen i sanseinntrykkene er årsaken til den forstyrrede søvnen.

Som forelder kan du støtte barnets sansebehov gjennom lek og aktivitet i løpet av dagen. Det kan hjelpe hjernen og kroppen til å falle mer til ro om kvelden. Hovedfokuset ligger på å stimulere tre viktige sanser:

• Den taktile sansen (følesansen)
• Den proprioseptive sansen (muskel- og leddsansen)
• Den vestibulære sansen (balansesansen)

Ved å ha fokus på disse sansene kan du bidra til å regulere kroppen og nervesystemet gjennom enkle sansestimulerende aktiviteter. Hva som fungerer, kan variere fra barn til barn – hvert barn er forskjellig og kan ha helt egne behov.

• Den taktile sansen: Bruk sansebøker, aktivitetsspeil, erteposer, modelleire eller kinetisk sand.
• Den proprioseptive sansen: Oppmuntre til bevegelser som å gripe, kaste eller sparke en ball.
• Den vestibulære sansen: Prøv å huske, danse eller hoppe.

Dette er bare noen få eksempler på hvordan du kan få sanseinntrykk inn i hverdagsrutinene. Husk – det eneste som setter grenser, er fantasien 💛

Kilder

1. Rajaei, S., Kalantari, M., Pashazadeh Azari, Z., Tabatabaee, S. M., & Dunn, W. (2020). Sensory processing patterns and sleep quality in primary school children. Journal of Child Neurology, 14(3), 57–68.
2. Kılıç, B. K., Kayıhan, H., & Çifci, A. (2024). Sensory processing in typically developing toddlers with and without sleep problems. Infant Behavior and Development, 76, 101981. https://doi.org/10.1016/j.infbeh.2024.101981
3. Bathory, E., & Tomopoulos, S. (2017). Sleep regulation, physiology and development, sleep duration and patterns, and sleep hygiene in infants, toddlers, and preschool-age children. Current Problems in Pediatric and Adolescent Health Care, 47(2), 29–42. https://doi.org/10.1016/j.cppeds.2016.12.001
4. Nissen, C. (2016). Sansemotorik og samspil. Dansk Psykologisk Forlag. ISBN: 9788771581584
5. Nissen, C. (2022). Sansemotoriske legeaktiviteter. Akademisk Forlag. ISBN: 9788750062325
6. Ayres, A. J. (2007). Sanseintegration hos børn (2. utg.). Hans Reitzels Forlag. ISBN: 9788741250441
7. Agerholm, H. (2020). Bogen om det præmature barn: Sanser og stimulering af det præmature barn. Saxo Publish. ISBN: 9788740428957