Tvillingmor: "Også var vi fem!"

Av Kathrine Kørner, august 2024

Dagen da vi fant ut at vi ventet tvillinger, startet med kvalme som så mange morgener i første trimester gjorde, men i løpet av dagen begynte jeg å få veldig vondt i venstre side av magen.

Jeg begynte å søke på Google og kunne raskt «konstatere» at jeg mest sannsynlig var gravid
utenfor livmoren, og at jeg hadde blindtarmbetennelse. Jeg ringte til sykehuset og fikk en time med én gang. Jeg la meg på benken, og legen startet skanningen. Han skannet i det som føltes som tusen år! Etter hvert som tiden gikk, ble vi mer og mer bekymret. Plutselig sa han: «Du er veldig gravid!» Jeg ble lettet, men rakk ikke å tenke over ordvalget «veldig»!?! «Gratulerer, det er to», sa han!

Jeppe (kjæresten min) og jeg så på hverandre og prøvde å forstå det han sa. Hva!?! Hørte vi riktig!
Vi hadde ikke peiling på hvordan vi skulle reagere. Han snudde skjermen, og der så vi to små hjerteslag! Vi begynte å gråte. Både fordi det var så overveldende, og fordi vi jo hadde tolket situasjonen helt annerledes! Tanken om at det var tvillinger der inne hadde ikke på noe tidspunkt streifet tankene våre!  Vi endte med å gråte av lykke. Det var så stort og uforståelig!? Skulle vi ha to babyer på én gang! Hvor fantastisk var ikke det! For et mirakel. Vi følte oss så velsignet og heldige – og kjempeklare for oppgaven.

Starten av svangerskapet var hard

Jeg hadde den verste kvalmen! Følte at jeg var fyllesyk HVER dag de første tre månedene! Det var langt verre enn ved den første graviditeten med sønnen min. Organene ble raskt overarbeidet, og jeg har aldri vært så trøtt! Heldigvis snudde det, og deretter hadde jeg en fin graviditet. Jeg kjente selvfølgelig at kroppen min hadde en stor jobb å gjøre og hadde selvfølgelig en del bekymringer! «Kjente jeg liv hos begge jentene hver dag? Tar den ene tvillingen for mye av næringen?» osv. Flerlingsvangerskap er forbundet med en rekke risikoer. Spesielt når barna deler samme morkake, som i mitt tilfelle. Da er det bare én næringskilde som fordeles mellom dem, og det er ikke alltid det er balanse i den fordelingen. Det betød også at jeg måtte ta ultralyd hver 14. dag. Alt så heldigvis fint ut.

Fødselen av jentene skulle forgå i Slagelse (en time fra der vi bor), og ifølge min fødselsplan skulle jeg settes i gang den 12/3 dersom riene ikke startet av seg selv. Heldigvis gikk jeg en medisinfri fødsel i møte uten ri-stimulerende. Vannet gikk av seg selv den 8/3-24, fire dager før den planlagte igangsettelsen. Jeg var så nervøs, men fødselen gikk over all forventning. Lørdag morgen den 09.03.24 kl. 09:09 og 09:14, meldte de sin ankomst! Helt fra start har jeg hatt et brennende ønske om å kunne føde dem vaginalt, som jeg gjorde med sønnen min. Det var det jeg følte meg tryggest med, da det var den prosedyren jeg kjente til. Under fødselen hadde jeg verdens beste personale rundt meg! 8 kyndige kvinner som gjorde meg trygg, og som visste nøyaktig hva de skulle gjøre! De veiledet meg gjennom hele forløpet og stod ved min side som en trofast heiagjeng!

Det er så fantastisk å ha jentene ute på den andre siden nå! Jeg føler de er ute i sikkerhet. Selv om de veide ca. 2000 g ved fødselen og startet med sonde, så har det ikke vært komplikasjoner. De er sunne og friske og legger fortsatt på seg som de skal. Ammeprosessen tok litt tid å komme i gang med, men det lyktes til slutt. Jeg ammer jentene fremdeles, men supplerer litt med flaske. Jentene har heldigvis et godt sovehjerte, men det var litt av en utfordring å få dem synkronisert.
Vi leste oss frem til at tvillingforeldre ikke kunne unnvære en slyngevugge, og det må vi bare si oss enige i! Tvillinger blir ofte født før tiden, og dermed er de nok litt mer sensitive. Vi merket raskt at behovet deres for bevegelse var stort, og her ga, og gir fremdeles, slyngevuggen dem mye ro og trygghet! En lifesaver som gjør hverdagen vår med tvillingene mere smidig!

Livet med tvillinger er helt vilt, men vi ville gjort det igjen! Det er herlig å ha tvillinger! Det finnes ikke noe mer fantastisk enn når blikkene deres møtes og de smiler til hverandre! Jeg er sikker på at de to jentene vil bli riktig godt knyttet til hverandre!